beyond new horizons

TRAVEL BLOGS


21.06.23

Kortversjonen av de siste snaue to måneder er seiling på innsjøene og kanalene i Nederland, en 4. gang gjennom Kiel-kanalen, og deretter innimellom holmer og skjær i dansk og svensk farvann. Spedd ut med en hjemtur, litt jobb og jobbintervjuer (Anne). Vi la båten igjen i Lelystad i Markermeer, NL, hvor den ble gjenfunnet i samme stand, riktignok med litt fugleskit her og der. 

Ved gjensyn med båten var Alild Kleven og Marlene Øvstebø med nedover med KLM`s fly fra Sola til Schipol. De fikk oppleve et noe annerledes båtliv med seiling på Markermeer, Isjelmeer og litt kanal ved Lemmer. Vi håper det var verd turen. Noe frisk og kald vind, men også mye sol. Fra Lemmer våget vi oss gjennom en del av "Stande mast route", altså en kanal-rute man kan følge med mastehøyde inntil 26 meter. Utfordringen for oss var alle de smale løftebruene, med passerings-bredde helt ned til 7,9 meter. Med 7,2 meter bred båt måtte vi nærmest skvise oss igjennom med fendrene ute. Spesiell opplevelse, men belastende for nervene med vår båt - been there, done that ! 

Hva har så Norden bydd på kontra sørligere farvann ? Det er som nesten alltid et tveegget sverd. Været og temperaturene er selvsagt mer opp og ned, selv om vi hittil har hatt stort sett strålende vær og tidvis fin seiling. Naturen er tettere på, farvannet mer beskyttet, det er ikke tidevann, og man kveles ikke i havneavgifter. Badetemperaturen er så som så, og der vinner syden. Uten å gå for mye i dybden dreier seiling seg om frihet. Friheten til å bevege seg hvor man vil, fortøye "hotell-rommet" hvor man vil og endre planer som man vil. Med tilgang til skjærgård hvor man kun trenger et godt anker er denne friheten intakt. Alt har sin sjarm, men vi er vel allikevel ganske overbevist om at vi er heldige som har tilgang til slik natur og slike forhold vi finner i Norge, og Norden forøvrig. "Born free - taxed to death" !

30.04.23

10.04.23

05.04.23

23.03.23

13.03.23

Seilruten sommer 2022 !

30.08.22

Her er enkelt og greit en oversikt i kronologisk rekkefølge over stoppesteder med Coastbuster:

Sverige:
Marstrand
Ôckerô

Danmark:
Sæby
Hals
Tunø
Middelfart

Tyskland:
Maasholm
Kiel
Rensburg
Cuxhaven
Borkum

Nederland:
Vlieland
Stavoren
Enkhuizen
Volendam
Amsterdam
Scheveningen (Haag)

Belgia:
Zeebrugge

Frankrike:
Dunkerque

England:
Eastbourne
Brigthon
Portsmouth
Yarmouth
Portland Harbour

Frankrike:
Camaret sur Mer
Bènodet
Port-Louis
Ile d`Houat
Ile d`Yeu
Les Sables d`Olonne
La Rochelle
Port Medoc
Arcachon

Spania:
San Sebastian
Bermeo
Getxo
Laredo
Santona
Santander
Gijon
Aviles
Ribadeo
Viveiro
Carino
La Coruna
Camarinas
Fisterra
Muros
San Vicente do Mar
Combarro
Cangas
Vigo
Baiona

Portugal:
Viana do Castelo
Povoa de Varzim



Sluttspurt, oppsummering og refleksjon !

21.08.22

Sluttspurten er ganske enkel å omtale. Vi har seilt fra Vigo til Baiona, deretter krysset grensen sørover til Portugal med ett stopover i Viana Do Castelo, før vi ankom Povoa de Varzim for over en uke siden. Seilasen nedover var ganske begivenhets-løs, hvilket innebærer at alt fungerer som det skal og intet uventet oppstår. Selv spekkhuggerne har vi ikke sett, til tross for omfattende problemer med skadede båter denne sommeren, og særlig nettopp i området vi har brukt mye tid. Fra ankomst på sluttdestinasjon har det vært rolige dager ombord, selv om portugiserne på land slettes ikke er rolige. Tvert i mot er det den ene festivalen etter den andre, med det sedvanlige fyrverkeriet og dundrende høy musikk nesten natten igjennom. Rett ved marinaen ligger et stort messetelt, hvor Odd-Terje sist natt drømte om å klippe ledningen og sette fyr på teltet. Alt dette skjer i katolisimens navn. Det er helgener, messe, fest og alkohol i skjønn forening ! Povoa de Varzim ligger 30 km nord for Porto, og er en badeby med en fantastisk strand og strandpromenade som går de fleste andre steder vi har vært en høy gang. Metroen går til Porto (og flyplassen) så det er svært enkelt å farte rundt. Marinaen her er nyutviklet, og virker til å være godt beskyttet, til tross for at vi på høyvann kan se over bølgebryteren og rett ut i Atlanterhavet. Det er også fiskehavn, så et visst potensiale for måkeskit på dekk finnes... Utover det vil båten trolig ligge fint her så lenge vi bestemmer. Apropos det å bestemme hva nå er dog ikke like enkelt. Å seile nedover har vært en sammensatt opplevelse, noe som er forsøkt reflektert i oppdateringene. På den annen side er det ofte slik at når man er hjemmefra, ser man Norge i et rosenrødt skjær, og etter at man har kommet hjem ser man alternativene i det samme skjæret, når det er gått litt tid. Er man pensjonist og ved god helse står man rimelig fritt. Har man ikke rukket dit, er det flere avveininger å ta. Det kan være familie, venner, andre interesser hjemme, økonomi, og sist men ikke minst arbeid. Det blir å finne det riktige balansepunktet - å ikke leve som man lever evig, men heller ikke som dagen i dag er den siste ! Noe er bestemt underveis, og det er ihvertfall at Middelhavet for vår del er uaktuelt. Det er altfor kommersialisert, svindyre marinaer (mye dyrere enn det vi har opplevd i sommer), utrivelige hetebølger både på land og i sjøen og sist men ikke minst er det ikke voldsomt spennende. Porto Santo, Madeira og Kanariøyene kunne være forlokkende som vinterdestinasjoner, og er enkelt å komme til og fra. Veien hjem derfra måtte gått via Azorene, som i seg selv hadde vært en meget interessant destinasjon sommeren 2023. Det fordrer imidlertid en del seiling og flere forholdsvis lange havstrekk, noe som i seg selv ikke er avskrekkende. Det andre alternativet er å la båten ligge her til våren, og så satse på seilopplevelser i Norden de neste par sesonger. Heller ikke det er å forakte, med mange kvaliteter av en litt annen art enn lenger syd. Hva det blir til, må høsten vise. Først får vi komme oss hjem, få organisert oss og deretter kjenne etter hva som kan være interessant og ikke minst hva som er mulig innenfor det definerte handlingsrommet de fleste av oss må forholde oss til. Før vi vet ordet av det, er det åndssvake norske julestresset vi har pådratt oss i Norge i full sving, men trolig er neste kapittel i vår egen seilsaga besluttet i god tid før det. Noen korte turer ned hit i løpet av høsten, og benytte båten som leilighet blir det garantert - det tar bare 6-7 timer fra dør til dør !

Nedtrapping i "Spanias Ryfylke" !

08.08.22

Sjelden denne sommeren har vi forflyttet oss så korte avstander som siste uken. Årsaken er rett og slett at vi er ved turens antatte høydepunkt. Her er beskyttet farvann, med fine fjorder, ikke dype etter norsk standard, men etter øvrige Europas standard er de det. Utenfor ligger flere øyer og tar av fra Atlanterhavets bølger. Langs fjordene er det steinet, litt svaberg og en god del flotte strender. Furu og Eukalyptus vokser ned mot vannkanten. Det er "bakkar og berg", dyrkede jordlapper og mange landsbyer. I stedet for lakseoppdrett er det en mengde viveros, som er "plattformer" for oppdrett av skjell. Så langt mange likheter. Tidevannet og temperatur er vel kanskje det som skiller mest, foruten det selvsagte faktum at restaurantbesøk blir en gjentagende øvelse i spansk, og at man som regel ender opp med langostini, skjell i en eller annen variant eller fisk. Marinaene  er som hovedregel fortsatt dyre, men her kan man ligge på anker så mye man vil, selv om det å komme på land alltid er en utfordring. Å seile fra Muros til Combarra, er som å seile fra Skartveit til Nedstrand. Det er derfor ikke til å undres at mange bruker lang tid i disse farvannene. Blåser det fra øst er det varmt og tørt, blåser det fra sørvest kommer tåka. Uansett er det alltid mange plasser å finne som ligger i le. Som nevnt forrige uke tok våre "gamle" batterier kvelden, og vi endte opp med å bytte dem her i Vigo, en by med rundt 300.000 innbyggere. Vi skulle ligge her èn eller to netter, men er nå på femte. Viktigste årsak er at Anne presterte å skli i trappene som fører ned til styrbord skrog, og nei, vinen har ikke skylden. Mange ganger har det vært på kanten når man beveger seg i disse trappene med strømper på. Denne gangen fikk både rygg og venstre arm skikkelig medfart, hvilket avstedkom at reiseforsikringen kom til anvendelse, og sykehuset besøkt. Heldgvis viste røntgen ingen tegn til brist noe sted, men å være forslått i ryggen kan være ille nok, selv om det ikke er farlig. Merkelig nok er trappene først nå utbedret med adekvat antiskli ! Det tar sin tid å perfeksjonere en ny båt. Vedvarende tåke, og Annes begrensede bevegelighet, holder oss noe tilbake, selv om sluttdestinasjonen nå kun er et par dager unna. Daglig rapporteres om spekkhugger-angrep på seilbåter utenfor kysten her, og for to dager siden senket de faktisk en seilbåt, riktignok noe lenger syd (utenfor Sines i Portugal). Av denne grunn vil vi gå tett på kysten de siste 40-50 nautiske mil til Povoa de Varzim, noe som er lite forenlig med tåke. Etter å ha seilt betydelige deler av Europas kyster, kan vi trygt konstatere at akkurat området vi er i nå, er blant de beste. Velger man å ikke ta hensyn til vær og temperatur er selvsagt Skandinavia i særstilling det beste området. Om en uke ligger vi fortøyd på årets sluttdestinasjon, og det nærmer seg tiden for refleksjon og overveie tanken om veien videre.....

Costa da morte (dødens kyst) !

01.08.22

Som forventet innfrir Galicia med storslått landskap, bukter og viker hvor man kan ankre, krydret med hvite strender. Strendene er bare sånn passe tilgjengelige på grunn av tidevannet, som for tiden er rundt 2,5 meter. Det var ved "neap", altså nymåne. Ved fullmåne, altså "spring" øker gjerne tidevannsforskjellen med inntil 2,5 ganger. Tidevann og strøm er et tilbakevendende tema som MÅ hensyntas både ved navigering, og oppankring. Nettopp tidevann, trolig i kombinasjon med tidvis tykk tåke, tidvis sterkt vind (portugeese trade) og opprevet kyst, utgjør kombinasjonen som har krevd så mange offer langs denne kysten. For egen del tar hjelpemidlene brodden av det meste, som radar, plotter, AIS og forholdsvise presise værmeldinger. Stort sett forbruker disse hjelpemidlene strøm, som fordrer effektiv lading og lagring av denne. For å "lagre" strømmen investerte vi i fjor i såkalte blykarbon-batterier, som skal være temmelig robuste, raske å lade osv. Allikevel fikk vi alarm for lav spenning etterhvert, og det viser seg at hele batteribanken har gitt opp. Årsaken kan henge sammen med overlading over tid i fjor, samt at de ved èn anledning ble tappet altfor langt ned (sikring for landstrøm gikk i hjemmehavn, samtidig som inverter  -3 kw sto på). Dette tappet batteriene til under 6 volt, som i realiteten innebærer ødeleggelse. Først nå materialiserer dette seg, og vi ligger derfor i marina og forsøker å få fatt i nye batterier av akseptabel kvalitet. Akkurat her i rias`ene skulle vi helst ligge på anker utenfor strendene, både fordi det er en bedre opplevelse, er luftigere i det varme været som er, og ikke minst er det gratis. Uten effektive batterier blir dette vanskelig. Forhåpentligvis får vi nye i dag ? Her i Marina Muros er det fint, men for lite vind, og det blir litt varmt for oss eldrende nordboere med 33 grader uten tilgang til aircondition. Imidlertid har vi benyttet anledningen til å leie bil og ta turen til Santiago de Compostela. Et turistmål som sikkert mange hjemme har besøkt, noe vi også følte obligatorisk. Dette ga oss også anledningen til å se litt "bakenfor" kysten, og se både landskap og landsbyer utenfor alfarvei. 

I marinaen her ligger en fransk båt på land som fikk roret ødelagt av spekkhuggere for noen dager siden. Nesten hver dag er det båter som blir ramponert av disse, ellers imponerende skapningene. Vi holder oss tett på kysten, og om vi gjerne skulle se spekkhuggere så ikke her ! 

I inneværende uke blir det å gå fra plass til plass her i rias`ene, inkludert å besøke noen av øyene som ligger i innløpet, om været tillater. Disse er definert som nasjonalpark, og søknad om å ankre der er sendt, og innvilget. Neste uke er det igjen å logge seg på jobb i ukedager, men sluttdestinasjonen for sommeren er dog ikke langt unna (Povoa de Varzim). Tanken om at denne reisen slutter der er i modning, så får vi se om vi havner tilbake i kaldere farvann igjen til neste sommer ? I mellomtiden svetter vi oss videre gjennom dagene her, noe som man sikkert fort lengter tilbake til når senhøsten er over oss... Flybilletter hjem er bestilt, med Flyr, den 26.august !

Sjøens El Camino !

24.07.22

El Camino er jo omtalt i tidligere blogger, og sikkert godt kjent for mange. Pilegrimsferden fra Lyon til Santiago de Compostela er verdenskjent, og katolikker valfarter gjerne til kirken hvor det antas at Apostelen Jakob ligger begravd. Mindre kjent er sjøveien rett utenfor, og slik vi vurderer det, særdeles lite frekventert av norske seilere. Det kan det finners årsaker til. På den ene siden er det et flott skue å seile forbi noen av Pyreneenes høye topper, flotte skogkledde åssider og dramatiske eroderte klipper som kaster seg ned i havet. Med ujevne mellomrom renner det elver ut i dette havet, og på atter noen av disse stedene har naturen tilatt at det etableres en havn, eller en bukt man kan ankre i. Flere av disse elveosene er svært grunne, da de naturlig nok silter til over tid, og kan besøkes i rolig sjø og ved høyvann. Andre ligger oppunder ganske høye fjell og produserer fallvinder, som gjør ankerplassen mer eller mindre ubrukelig. Noen steder er det dog en trygg marina, og de flår deg gjerne for både en femhundrelapp, eller tusenlapp for den saks skyld, for at du skal få fortøye her en natt. Å seile her er altså en tveegget opplevelse - på den ene siden ganske unik natur med liv i sjøen (som ikke vil på vår krok) og fin temperatur, på den annen side røffe forhold, og dårlig tilrettelagt for fritidsbåter. Senest i dag fikk vi fallvinder på 15 sekundmeter, som medførte at ankeret slapp (det var plassert midt i et sted med sjøgress, som gir utrolig dårlig ankerhold). Båten seilte dermed sin egen sjø, akkurat idet vi var kommet i land for å inspisere landsbyen Corina. Flaks fikk det til at det hele endte bra, men man blir jo satt i båt-arrest uten å komme fra, når forholdene er slik. I Gijon kunne vi med selvsyn observere skogbrannene innover i fjellene, og fikk også merke det hele med askenedfall på båten, noe som utløste et umiddelbart båtvask-behov for kapteinen. For tredje gang på ett år, ble vi ogspå bordet av myndighetene, denne gang Adunas (spansk toll). Med alle papirer på stell ble det forsåvidt en grei opplevelse. Det er tydelig at vi lever i et mer usikkert Europa nå. Vi har spart "indrefileten" til slutt med rias`ene på nordvestkysten til slutt, og vi håper å kunne være litt mindre i havets- og bølgenes vold. Det er ganske enkelt å være i båt i Norge og Sverige sammenlignet med dette, men hvem har sagt at det ikke skal være litt motstand ? I morgen går seilasen til La Coruna, og så langt vi kan se finnes det 3 - 4 norske båter der (sikkert på vei til Karibien), så da håper vi på litt sosial ventilering om de vi treffer er i samme modus !

Sjø og fjell - igjen !

18.07.22

Hvis vi ikke smelter var overskrift forrige uke. Det ble heldigvis ikke så ille som meldt, selv om vi har fått føle på temperaturer tett oppunder 40 grader. I øyeblikket er det verste over, og det blir mer normalt, for denne kanten av Spania å være, dvs. mellom 20 - 26 grader. Poenget med å ikke seile raskest mulig til Middelhavet var todelt, den ene faktoren nettopp hetebølger, den andre overprisede marinaer. Begge deler har dog vært høyst tilstede her i nord-Spania (overprisede marinaer hele veien), noe som drar ganske kraftig ned. I overprisede Deportivo Laredo fikk vi liten kuling fra øst, som ihvertfall gjorde  det mulig å komme seg til fjells en av dagene. Plenty med vann og små skritt i motbakkene, samt godt lag med solkrem og hatt, bidro til å få oss litt opp i høyden. En liten opptur var det å gå deler av turen til Pico - et eller annet, på pilegrimsveien El Camino norte, som ender i Santiago de Compostela. 10 km tur var nok når gradestokken viser midt mellom 30 og 40. Etter fem hele dager/netter i Laredeo/Santona, er vi endelig kommet oss videre, og ligger for øyeblikket på anker utenfor Playa de la Magdalena, altså en av bystrendene i Santander. Det er en flott by, men dog en by... Vi vil gjerne videre, og været later til å tillate at vi kommer oss vest til Galicia i løpet av et par dager. Å være "stuck" på èn plass i fem dager passer oss dårlig, særlig når man passiviseres av varmen. Heldigvis møtte vi en gjeng med Dansker, dvs. tre forskjellige båter, alle med Dansk flagg. Nordmenn og svensker har vi sett fint lite til ??? Så da blir det å spisse ørene for å forstå språket, og selv legge kraftig om for å bli forstått. Det hjelper selvsagt med "en lille en" for å bli litt mer språk-fleksibel, selv om Anne river seg i håret over alt tall-snakket deres (halvtress, tress, firs osv.). Forrige gang vi seilte på langtur var det med barn. De søker jo kontakt med noenlunde jevnaldrene overalt, noe som bidrar til at også foreldre kommer i kontakt. Når vi nå seiler stort sett blant pensjonister, blir det ikke like lett å få sosialisert litt ekstra. Det passer bra for den som kan finne roen, lese bok osv., men for oss med småsnev av hyperaktivitet, blir det ofte litt kjedeligere enn vi så for oss... Etter å ha observert store tunfisk-stimer i Biscaya, er det investert i skikkelig fiskeutstyr, og håpet lever for at vi skal kunne sveive inn en 10 - 12 kilos. Helt fersk tunfisk i steikepanna med hvitløk er toppen av gourmet - det var bare det med å få den på kroken først ! Neste uke får vise om det blir tunfisk eller frosne fiskepinner ? Apropos livet i havet kan vi nå begynne å bekymre oss for spekkhuggerne som befinner seg langs kysten av den Iberiske halvøy. De er lenger nord enn normalt, dvs. nord og øst av A Coruna, simpelthen fordi både brislingen og tunfiskene er der. De siste par årene har disse spekkhuggerne gjort det til en hobby å renske roret, eller rorene i vårt tilfelle, av båter. Dèt er en naturopplevelse vi gjerne blir foruten.

Viva Espana - hvis vi ikke smelter !

11.07.22

Sist uke ble avsluttet med troen på nye opplevelser lenger syd i Biscaya enn vi har vært før, og det ble i og for seg innfridd. Nå skal det fort tas med at egentlig kan man seile forbi resten av Frankrike etter La Rochelle, noe som altså betyr opplevelser, men ikke nødvendigvis synonymt med flotte eller morsomme opplevelser. Det er svært få plasser å stoppe nedover, og av ymse kvalitet. Port Medoc ved innløpet til La Gironde (som ender opp i Bordeaux) var et gjesp. Neste sted, Aarcachon, hadde vi derimot forventninger til. Det skal være et "fjord-system" med strender og fine turer på land. Skuffelsen ble derfor stor når vi innså at hele dette systemet var pepret med moringer og lokale båter. Det er èn liten marina, hvor franksmenn står på venteliste i over 25 år for å få båtplass. Nå var det ca. 9000 personer på ventelisten! I innløpet til dette "systemet" var det lagt ut nye lateral-merker og ny kanal gravd ut, noe som ikke viste på noen kart, ei heller oppdaterte elektroniske. Vi ble anropt på VHF med anmodning om å endre kurs, og ble geleidet inn ny trasè, hvilket på plotteren viste at vi seilte over land. Vi var ikke eneste båt som ble anropt og anvist... Ankeret ble omsider droppet, men her var ingen idyll, så da var det bare å komme seg videre og bytte gjesteflagg fra fransk til spansk. Over det lille havstrekket til San Sebastian vartet naturen opp med flott skue med store tunfisk-flokker som hoppet i overflaten på jakt etter brisling eller tilsvarende. På sluken vår fanget vi imidlertid bare Sargasso-tang. Det sagt hadde ikke stang, sen osv. taklet en slik Bluefin Tuna uansett. Månefisker har vi også sett et dusin av, der de "padler" avgårde helt i overflaten, og virker riktig klossete. Da vi ankom San Sebastian var det lørdag ettermiddag/kveld, og skal si det var god gang på strand og i by, både på kvelden og gjennom hele natten. En fantastisk flott by, men uten en reell marina, så man må ligge på anker bakom Isla de Santa Clara. Der lurer Atlanterhavs-bølgene seg inn og får vanlige båter til å rulle ganske heftig. Vår katamaran derimot er en stødigere plattform i slike forhold, og legger til rette for at det er mulig å få sove. Vi er nå på vei vestover, og ligger mellom San Sebastian og Bilbao. Pyreneene gir et flott bakgrunnsbilde langs denne dramatiske kysten, og det er et virkelig flott stykke Spania vi besøker (selv om det Baskiske flagget er mer fremtredende enn det Spanske). Smeltepunktet for oss går ved noen og tredve grader. De melder nå oppimot 44-45 grader i Bilabao, så plutselig er vi på jakt etter en portabel aircon-unit ! Alt nå blir det å søke skyggen og kjøle seg ofte ned i sjøen, som holder behagelige 22 grader. Vi får komme oss litt vestover der det ikke skal være fullt så ille. Fjelltur i Pyreneene står på menyen, men ikke i 40 grader...

Frem og tilbake er (like) langt !

04.07.22

Går vi samme distanse som siste år 6,5 ganger til er vi ca. rundt kloden langs ekvator. Det er ikke langt i fly, kanskje heller ikke i bil, men i seilbåt er det drygere. Hadde vi visst at vi skulle ende tilbake i La Rochelle kunne i grunnen bare båten blitt liggende her. Imidlertid er det hendelser som pandemi, krig, logistikk-problemer og andre "propper" i samfunnet, som har utformet valgene. Vi liker godt Frankrike, så noen gjentagelser her er helt ok. Fiskegarnet, nevnt i forrige ukes blogg, har skapt mer furore enn først antatt. Tynn nylon-tau fra garnet har påført skader på simmer-ringer som ligger rundt propell-akslingen, og dermed lekker det sjøvann inn og olje ut av seildrevet. Sjøvann er som kjent dårlig smøring for mekaniske deler, så derfor må båten på land. Her i La Rochelle er vi kjent, og båten kan tørke ut på betong-rampe, som vi kjører opp på ved høyvann. Da slipper vi ihvertfall store kostnader til heising av båten. Dyrt blir det sikkert uansett. På veien har vi dog vært innom noen nye plasser som f.eks. Benodet og Les Sables d`Olonne, mer kjent blant seilere for bl.a. Vendee Globe. Ved ankomst Lorient, møtte vi også på flere av sjøens Grand Prix-båter, Ultime-trimaraner, Class 40, Open 60 osv. Tidlig i uken gikk turen fra Camaret Sur Mer, hvilket betyr at vi rundet Point du Raz, hvor det er en såkalt tidevanns-port mellom dette neset og Ile de Seine. Sistenevnte øygruppe var det en forholdsvis kjent trubadur fra Stavanger som stiftet nærmere bekjentskap med i vår, da de havarerte nettopp her... Samtidig som været har vist seg fra sin beste side hjemme har vi hatt mye variabelt vær, som er en fin måte å fortelle at det har vært ganske dårlig. Imidlertid har dette nå snudd, og varmen er påskrudd. Vi regner litt med at dette fortsetter nå som vi begynner å komme godt sydover. Når båten atter er fikset og klar, går kursen til nye og ukjente farvann til innerst i Biscaya og kanskje fotturer i Pyrineene. I mellomtiden ligger vi her blant helt nye Fountaine Pajot-båter som er svært mye større enn vår. Heldigvis blir vi hverken misunnelige eller smittet av trefots-syken.

Følgesvenner over kanalen !

26.06.22

Siste uke har vært ganske opplevelsesrik, på godt og vondt. Vi klarte å bestille en plass i Portsmouth, men som lå utsatt til for kommersiell trafikk osv. En by er en by - Portsmouth intet unntak, så vi kastet loss etter èn natt og kom oss ut på The Solent. Det er vel det eneste noenlunde beskyttede farvann de har i England, så det er pakkfullt av seilere. Som kjent er det et visst forhold mellom tilbud og etterspørsel, så det er ikke til å undres at havneavgiftene indikerer at du kjøper hele havnen, ikke bare betaler for å ligge med båten en natt og to ! Å ligge til svaberget eller på svai, er med svært få unntak et ukjent fenomen. Vi "spanderte" på oss en natt i Yarmouth, nær The Needles vest på Isle og Wight. Et trivelig sted tettpakket med fritidsbåter. Som naboer fikk vi besøk av fire seilbåter leid inn av "Supporting wounded veterans", altså en organisasjon som tar seg av de mange krigsveteranen som har pådratt seg forskjellige skader i Irak og Afganistan. Et bra tiltak, som syntes å gjøre bra for kropp og sjel til disse mindre heldig stilte enn oss. Dagen derpå var det nok en gang tidlig på, dvs. kl.06.00. Ikke fordi vi er lys våkne på den tiden, men fordi tidevannet sier at da skal du dra ! Neste stopp ble Portland Harbour, verdens 4. største menneskapte havn, bygget på 1800-tallet av Admiralty og East Indian Trading Company. I dag utgjør det et flott område å ankre opp i, som ett av få steder i England. Selvsagt skulle de ha en avgift for at du fikk lov å slippe ankeret, nærmere bestemt 12,6 pund sterling. Når vi i tillegg avkreves  7 - 8 pund for å legge jolla inntil en flytebrygge i Weymouth blir man litt motløs på engelskmennenes vegne. Det ble derfor med lett hjerte besluttet å komme oss ut av den engelske kanal og til Frankrike igjen, noe som medbar en "seilas" på rundt 180 nautiske mil. Seilas i gåseøyne fordi det ble motorbåt omtrent hele tiden, da vinden uteble. Det samme ble imidlertid røff sjø, og da ble dette et farbart kompromiss blant mannskapet ombord... Natten er litt lengre her enn hjemme, selv om det var sommersolverv. At fiskere har garn og bøyer midt i dette trafikkerte området kan man undres over, men engelske og franske fiskere unner ikke den annen part en eneste fisk, så da må de selv gasse på med plenty av garn. Selvsagt måtte vi seile oss inn i et slikt, noe som først ble oppdaget i grålysningen. Det må vel påregnes at slikt skjer på langtur, så det ble adressert ganske rolig og uten særlig banning. Dykkerdrakt og kniv, uten å se land på 100 meters dyp, og en kaptein som innser at det ikke er like lett å holde pusten som før. Garnet forsinket oss ganske grundig, og litt motstrøm ble det derfor på slutten gjennom en såkalt "tidal gate" noe før Brest. Imidlertid er vi ankommet Camaret Sur Mer, og det er fint å være på toppen av Biscaya og vite at jo lenger syd vi nå seiler jo mer sydlandsk blir vær og vind. Apropos sydlandsk er det mer enn litt irriterende at det er tropevær hjemme samtidig som vi delvis blåser bort i kald vind. Vi satser på at ting normaliseres etterhvert, selv om vi unner alle hjemme de best mulige sommerforhold. Nå blir det et par uker med gallisk vennlighet, der vi følger kysten nedover mot Coastbusters "fødested"- La Rochelle, i retning Spania og San Sebastian.

Cliffs of Dover !

19.06.22

Siste uke har ferden i stor grad fulgt fjorårets kjølvann, bare motsatt vei. Tre land på tre dager ! Ikke det at båten er blitt Flying Dutchman, men med land som møtes så tett på hverandre blir dette mulig, til og med i seilbåt. Nederland - Belgia - Frankrike. Ja, vi nådde Frankrike som tenkt, nærmere bestemt Dunkerque. Der møtte vi båten Watermark, med eierne John Magne og Dagmar Hestnes fra Egersund, dvs. vi møtte John M. og ikke Dagmar, som har vært uheldig å få foten ødelagt ved tillegging kai, og dermed lå på sykehuset i Dunkerque. De har lik vår båt, men bare en større utgave. Hyggelig å bli bedre kjent med John, og vi ønsker Dagmar all mulig medgang i rekonvalesensen. Godt at fransk helsevesen holder meget god standard. Vi satser på at våre kjølvann krysses igjen lenger syd ! Som tidligere sagt er været i stor grad vår diktator, så dermed kastet vi loss og seilte videre vest. Lenge var vi i t vil om å følge den franske kysten, eller seile over til England. Fordelen med England var mer fordelaktige meterologiske forhold, ulempen er de selsomme formalitetene de har innført ved ankomst og avreise, etter utmelding av EU. Etter tre forsøk med excel-skjema til myndighetene, aksepterte de endelig at vi var vanlig besøkende og ikke lumske imigranter. Ankomst Eastbourne med sjøsluse og svært britisk atmosfære. Det som sjokkerer litt her i England er prisnivået, og hvor vanskelig det er å få plass i havner. De har jo ikke rare kysten stakkar. Apropos kyst, ble det uansett en litt spesiell opplevelse å seile langs de høyreiste hvite klippene i strålende solskinn, og ut av horisonten plutselig høre den gromme lyden av en Merlin-motor. Vi ble passert flere ganger av Spitfire, som showet med både roll og loope. Et øyeblikk virket det som vi hadde tatt en tidsreise tilbake til sommeren/høsten 1940 og overvar "the battle of Britain". I øyeblikket har vi en pit-stop i Portsmouth, altså i hjertet av The Solent. Vi har større forventninger til det som ligger foran oss, med litt mer natur og litt mindre by. I morgen runder vi 1000 nautiske mil siden Strømstad, så vi mener å ligge godt foran "skjema", selv om noe av poenget var å ikke ha noe "skjema". Planen blir til underveis, og som sagt påvirkes av vær, når en må jobbe og når en har fri osv. osv. Et vesentlig poeng med å seile mot nye horisonter er nettopp å ikke helt vite hva morgendagen bringer...

Kommer vi til sommeren snart ?

12.06.22

Typisk norsk å snakke mye om været. Enda mer typisk er det for seilere, uavhengig av nasjonalitet. Vi ser jevnlig på Predict wind, Windy.com, Windfinder blant annet. Felles for alle disse værsidene er at de har vært brutalt ærlige med oss, og dermed fortalt den barske sannhet - nemlig en god del vind fra helt gal kant. Kryss dette med noen regntunge ettermiddager, så fordunster fort all sydlands-stemning. Ikke at vi er i syden ennå. Faktisk kun i nord-Europa. Akkurat nå ligger vi i siste havn i Nederland, og planlegger å heise tricoloren i riggen om to dager. Da er vi i det minste i mellom-Europa, men så loves det også over 30 grader om noen dager. Neste ukes oppsummering får avsløre om det slår til ! Siste uken er tilbragt i ferskvann, altså på nederlands innsjøer og kanaler. De er flinke å ta vare på sine historiske byer, og Nederland er jo også tett knyttet til sjøfart, med betydelig sjøfarts-historie. Dagene er tilbragt langs Ijsselmeer, Markermeer og Norzee kanal (Amsterdam). Det er kanskje ikke super-eksotisk å sykle rundt i Amsterdam, men når man kommer sjøveien har også det sin sjarm. Volendam noen mil nord av Amstradam må nevnes spesielt. En liten by med en stor historie, og så mye særpreg og sjarm at stedet må være på topp ti-listen over steder i Europa ?
I skrivende stund ligger vi i Scheveningen, som er havneområdet til mer kjente Haag. Utrolig nok er det ofte en kjempeutfordring å få plass til båten vår, selv så tidlig på sommeren. Det kryr av seilbåter, mange med fornyet utfarts-trang. Som oss har mange vendt blikket sørover, så det blir kanskje tøffe tak i noen havner nedover etterhvert ? Det pleier alltid å ordne seg på et vis.


Welkom bij...

05.06.22

Forrige ukes oppdatering "slipper" ved Tunø i Århus-bukten. Turen gikk derfra videre gjennom Lillebelt, med en overnatting i Middelfart. Nokså begivenhetsløst, og et sted vi også har vært tidligere. Mandagen gikk dermed turen direkte videre mot Kiel, i flau vind og flat sjø. Fra Lillebelt og sørover er det mye beskyttet farvann, så det er i grunnen ganske enkel seilas. Tanken var å stoppe et siste sted i Danmark, men i stedet ble det landkjenning på et sted i Tyskland - Maasholm. Dette ligger i innløpet til Kappeln. Smalt, trangt, men med beskyttede steder å legge til. En liten trivelig landsby i klassisk Tysk stil. Da vi nærmet oss Tysk farvann ble et fartøy liggende rett sør av grensen observert ganske tidlig via AIS. En blå båt med gul stripe og "Küstewache" med store bokstaver på siden. Vi har intet usnakket med Tyske myndigheter så vi fortsatte forbi, bare for å bli innhentet med blålys og anrop via megafon på Tysk. Det ble gitt streng beskjed om å opprettholde kurs og fart, hvoretter de la seg ved siden og ba om å få passene våre oppi en pose på en lang stang. Etter noen minutter fikk vi passene tilbake og ønske om en fortsatt god dag ! Kanskje de bare er en smule mer på "tå hev" for tiden med konfliktfylte Europa som bakteppe ? Uansett, etter en natt i Maasholm gikk det videre til Kiel, eller rettere sagt slusen i Holtenau. Det er tredje gang vi går Kiel-kanalen, så en viss ro og rutine preget det hele. Som i fjor, ble det stopp i Rensburg, med videre kjøring på kanalen påfølgende dag. Vi timet det slik at utslusing i Brunsbüttel skulle foregå ved maksimalt høyvann for å dra nytte av strømmen ut Elben til Cuxhaven. Og her kan det være virkelig mye strøm, samt container-skip av en størrelse man ikke legger seg ut med. I Cuxhaven ble vi liggende i to dager, i påvente noenlunde forhold til å seile vestover den Frisiske kysten. I Cuxhaven ble vi kjent med "mannfolkgjengen fra Østfold" i båten Yolo. De er på vei til Hellas, og lengter etter sol og sommer, som hittil har vært bedrøvelig fraværende. Trivelige folk, og en god anledning for Anne til å finne frem gitaren.  Kysten her er noe man seiler med betydelig respekt for vær, vind og avstander mellom tilgjengelige havner. Åpenbarer det seg et værvindu er det derfor bare å benytte anledningen. Dermed gikk både Helgoland og Norderney føyken, med frisk bris til liten kuling fra nordøst. Som kjent renner tidevannet inn og ut et par ganger i døgnet, noe som på lange strekk medfører både mot- og medstrøm. Fart over grunn i motstrøm er nede i rundt 4,5 knop og med medstrøm oppe i rundt 12,5 knop ! Uansett, med et "pit stopp" på Borkum, som egentlig ikke er et sted å skrive noe om, endte vi i går opp på Vlieland, som er øy nummer to vestfra i Nederland. Nettsiden fortalte om en havn med god plass, noe som var langt fra sannheten. Vi fikk aller nådigst "pirket" oss inn på en plass blant skuter og vanlige båter. Det er ikke alltid like lett å "pirke" 90 kvadratmeter båt på plass. På Vlieland blåste det fortsatt kuling, de forlanger kr.730,- pr. døgn i havneavgift, og været endrer seg stadig til det enda verre. Å gå videre derfra, uten å ha fått tatt området nærmere i øyesyn, ble dermed en lett beslutning. Tre timer før høyvann gikk kursen innover til Harlingen, og videre derfra på en kanal som er farbar kun på høyvann til slusen Kornwerderzand, hvor man slipper inn i nevnte Ijsselmeer, ferskvann og uten tidevann ! På grunn av tidevanns-begrensingen skal "alle" inn og ut slusa samtidig, og dermed råder anarki og tildels panikk. I slike situasjoner gjelder "follow the locals", noe vi gjorde, men allikevel endte opp med vår første lille gelcoat-skade på båten. Ren uflaks, for slusing er vi egentlig ganske dus med. I skrivende stund ligger vi i Stavoren, i et ordentlig drittvær. Ufordelaktig vær skal fortsette i en uke fremover sier metrolygen, så det blir å tusle rundt Ijsselmeer, Markermeer og Amsterdam, før vi kan skvette litt sydover igjen. Det sagt, har vi nok tid, så ingen grunn til panikk. Desverre er båten litt for bred til å følge "Stande Maast Route" sørover fra Markermeer til Rotterdam. Det kunne være en fin opplevelse, men bredde-begrensningen på syv meter får vi gjort lite med. Stalltipset er at det blir mindre å rapportere neste søndag - selv om det stadig viser seg at planer ofte endres ganske uforutsigbart...

Omsider i gang...

29.05.22

Oppstarten har vært litt "humpete" med forpliktelser på jobb og diverse sosiale aktivteter som skulle gå av stabelen før vi omsider satte kursen til Marstrand den 18.mai. Båten lå like fint som den ble forlatt, og allerede dagen etter satte vi kurs for Öckerö, som er en øy-kommune utenfor Gøteborg. Så langt vi har funnet ut er det eneste stedet på vestkysten de løfter så bred båt som vår. Når det er sagt kunne vi hatt myyye større katamaran før Ö-varvet ikke hadde klart jobben. Båten gikk på land en fredag og utpå igjen søndag. Dagen etter seilte vi til Sæby i Danmark, der vi ble møtt med mye vær og vind. Vi humpet oss ned til Hals, hvor vi måtte ligge noen døgn for å vente ut kulingen. Nå er situasjonen den at vi begge "er på jobb", så seiløkter osv. må planlegges med arbeidsleveranser i mente. Først i går etablerte det seg en værsituasjon som støttet vårt opplegg, og når det i tillegg var helg, strakk vi oss litt og tok unna 120 nautiske mil. Nå ligger vi i Middelfart Sejlklubb, rett sør av Lillebelt, og dermed er det nærmest smult farvann i det syd-Fynske øyhav som venter det siste lille stykke til Kiel-kanalen. En helt ny opplevelse denne gang i Danmark var å seile til Tunø. For alle med seilbåt anbefales dette på det varmeste. Når du kommer til Århus-bukten starter det "dejlige Damark" for oss sjøfarende. Mange gode plasser å ligge på svai også når panikken er som verst i overfylte havner. Vi har seilt mye hittil, og håper det blir situasjonen også fremover. Noe "bumpy" seiling, men ogspå frisk slør med stabilt høy fart og fin komfort ombord. Diselen er jo nesten dyrere enn vin, så da seiler vi mest mulig, så har vi heller noen kroner til vin ! Vi forsøker å oppdatere siden her hver søndag (cirka), selv om det først og fremst er en seil- og reiselogg for vår egen del. Allikevel håper vi at familie og venner finner noe underholdning i å ta en rask titt iblant.

Ny sesong 2022 for døren...

05.05.22

En tidlig start på sesongen 2022 når båten måtte flyttes ut av Strømstad Marina, hvor vi hadde avtale om plass kun ut mars. Båten har ligget godt i den beskyttede boblehavnen der, men nå måtte vi altså kaste loss. Båten ble klargjort for bruk med vask og avvikling av vinterkonservering. Et frostsprengt blandebatteri måtte byttes, ellers virker alt ok. Vi delte turen ned til Marstrand i to, med en trivelig overnatting i Smögen. Vanligvis yrer det, nesten panisk, av liv og båter her i juli, men nå var det veldig stille. En mellomting hadde vært perfekt ! Iskald flau vind fra nord hjalp oss sørover, selv om motorene var primærfremkomstmiddelet. Gennakeren var ikke klargjort i det kalde været for en 70 nm lang tur. Når sesongen kommer riktig i gang må vi derimot være ganske konservative med motorbruken, bl.a. av hensyn til de vanvittige diesel-prisene.I Marstrand ble båten vel fortøyd med 11 fortøyningstau og 9 fendere. Real time web-kamera er også montoert både ute- og inne, så forhåpentligvis ligger båten fint der, helst til 19.mai, hvoretter båten skal tørsettes og få litt behandling under vannlinjen. Forøvrig er allerde halve båten nypolert, så vi ligger godt an.
I starten av sesongen blir det litt til og fra, men etterhvert flytter vi mer permanent ombord og setter kursen sør- og vestover. Egentlig har vi bestemt oss for ikke å være så bestemt, men la vær, vind og innfall styre i større grad enn før. Delmål 1 er Galicia i Spania. Når vi kommer dit, og hva som skjer videre får være et åpent spørsmå, enn så lenge ? I mellomtiden får vi glede oss over en forsiktig og fredelig start i Sverige og Danmark, i disse tider som forøvrig er så urolige. 

Siste innspurt til hjemlandet !

07.08.21

Vi ligger nå i Kungshamn, rett ved siden av Smögen i Sverige, altså i Väst Götaland. Det er fortsatt sommerlig, men både Tor & Odin melder sin ankomst med jevne mellomrom. Dette er et sted som er kjent for mange norske seilere, og et sted vi har besøkt en rekke ganger tidligere. Dermed er det hele ikke like "spennende" lenger. Planen for bare få dager siden var å bruke god tid oppover svenske-kysten, rett og slett sige med vinden og ankre opp på de utallige flotte uthavnene som finnes her. Imidlertid vedtok nylig FHI at denne regionen ikke lenger skal være grønn, men en annen og kjipere pandemi-farge. Fargen skifter natt til mandag. Dette betyr at det forbannede lille viruset igjen kaster våre planer omkull, og tvinger oss til å ankomme gamle-landet allerede i morgen, søndag. Og det er ikke bare å ankomme nei - det skal registreres online hvor, hvem og hva, og man må gå til en godkjent teststasjon for å gjennomføre en såkalt antigen-test. For vårt vedkommende sikter vi på Sandefjord for å få en bomulls-pinne i nesa ! I hele tatt har pandemien preget dette opplegget vesentlig mer enn vi forventet. Opprinnelig skulle båten seiles til Middelhavet, men pga. nettopp covid ble dette utsatt til våren 2022. Når vi nå ser at det fonetiske alfabet tas i bruk for å beskrive stadig nye virus-varianter er troen på dette borte. Dermed tar vi båten hjem til Stavanger, etter den har deltatt på "Båter i Sjøen" i Oslo. Hva neste år innebærer er dermed høyst usikkert, men at det kommer til å foregå i Norge er absolutt ikke utenkelig. Dette sagt - denne båten er et flott og flyttbart "landsted" til nesten hvor som helst, så om scenen er en strand på Bahamas eller en fjellskrent i Balestrand, spiller mindre rolle. Som seilebåt er opplevelsen ikke den samme som i en enskrogs. Man får mindre følelse av krefter, sjø og fart. Apropos fart er båten først og fremst komfortabel, og ikke en fartsmaskin. Den seiler brukbart, og stadig bedre ettersom vi har blitt kjent med den og fikler med detaljene, men noen "veddeløpshest" er det ikke. Vanlig register er 7 - 10 knop. Det som er temmelig sikkert er at nesten enhver seilfrue vil være mer enn fascinert av dette konseptet !Med denne oppdateringen runder vi av for denne gang, så håper vi på nye eventyr etterhvert som verden kanskje kommer inn i en ny normal. 

Navigasjons- og smittekart...

30.07.21 

I forrige blog håpet vi på å bli "blåst" til Kiel-kanalen i løpet av inneværende uke. Status i dag er at vi er fortøyd i Marstal, Ærø - altså Danmark. Mye av årsaken til det er ikke fordelaktig seilvind, men snarere en kombinasjon av innkommende kuling og sist men ikke minst nye oppdaterte smittekart. Det er ikke noe nytt i å måtte forholde seg til både navigasjons- og værkart, men at i tillegg smittekart påvirker opplegget er noe nytt. Sakens kjerne er at særlig Nederland utviklet seg til å bli mørkerødt på EU`s smittekart, og altså ikke en super-idè å tilbringe mye tid for oss uvaksinerte. I tillegg visste vi at det ville komme vind i overflod sør i Nordsjøen, og da ble det opptil flere grunner til å forsere ruten. Vi startet forrige lørdag med et "på gjensyn" med Frankrike, la turen opp til Zebrugge i Belgia, fortsatte dagen derpå til Ijmuiden i Nederland (hvor vi kun fortøyde til en flytebrygge i 11,5 timer og uten å være i kontakt med noen), før turen fortsatte med et lengre strekk direkte til Brunsbuttel og Kiel-kanalen. For å få dette til måtte endelig Anne bite i det sure eplet og akseptere nattseilas. Premien var at vi la oss til i Rensburg i Kiel-kanalen allerde tirsdag. Langs den Frisiske kysten er det få plasser å søke tilflukt, og også steder vi besøkte så sent som i 2018. Vi er derfor godt fornøyd med å være på østsiden av Jylland og i "innenlands-farvann" uten særlig tidevann og strøm. Herfra og hjem er det derfor ikke så mye nytt å berette. Det blir å "tusle" nordover gjennom Storebælt, og videre langs den Svenske vestkysten. Igjen er det Covid som legger betingelsene. Vi må ha minimum 10 dager i Sverige før vi entrer Kongeriket Norge. Å ankomme Danmark er som vanlig særdeles trivelig - det ER faktisk deijligt at være Norsk i Danmark. I kjølvannet ligger et La Rochelle som nå er fullstendig overumplet med Delta-varianten av Covid, og vi er glad det er et sted vi forlot for en god stund siden - utelukkende pga. de små krabatene av noen virus som snur alt på hodet ! Nå koser vi oss nordover, båten fungerer som den komfortable basen vi drømte om, og motorkjøring er etterhvert byttet ut med hovedsaklig komfortabel seiling. Om vi de neste ukene klarer å unngå grunnene i navigasjonskartet og virusene i smittekartet, seiler vi inn Oslo-fjorden om få uker.

Flere vil nordover... og au revoir !

23.07.21

Nok en uke ligger i kjølvannet, og etter fem og en halv uke her i Frankrike er vi etterhvert klar til å forlate dette sjarmerende landet, men hvor språkvanskene, for oss som sliter med Fransken, nok også tar litt på. I morgen er det au revoir og Belgia neste. I et covid-landskap hvor benelux-landene etterhvert igjen farges i rødt, blir det mest "touch and go" for vår del, slik at vi kan komme oss smittefrie og ved akseptabel helse til Tyskland og videre nordover. Den Engelske kanal har vist seg fra en sommerlig side siste uke, med stort sett skyfri himmel, og sammen med fraværet av skyer også fravær av vind. Det betyr at vi i betydelig grad er redusert til motorbåt, og gjør dermed så godt vi kan for å støtte Norsk olje & gass med vår rause bruk av diesel. Lange strekk blir det, men vi har heldigvis vår egen lille "holme" å være på underveis, så livet er ikke så verst. Frankrike er jo et land med mange fine steder, ja faktisk har alle stedene vi har vært i dette landet vært innbydende. Å legge en overnatting i Bolougne Sur Mer burde dermed være nok en fin opplevelse - så feil kan man ta. Det var regelrett et "skitthull" og vi er glad det ble med en kort visitt. I tillegg ble vi bordet av franske tollere "Douane" som ville se skipspapirer, ID, sjekke safe osv. De var ikke fornøyd med vår evne til å dokumentere at båten var vår, så det ble en lang og selsom prosess, hvor de etterhvert måtte innse at vi hverken hadde stjålet båten eller skyldte å betale Frankrike moms på den !
Som en av de vedlagte videoene viser er vi ikke alene om å ønske oss nordover. Det samme gjaldt for en mindre gruppe heller mørke menn i gummibåt, som vi kom over. Det ble ingen asyl ombord på Coastbuster, men snarere retur til eget kontinent på Fransk flybillett !
Nå runder vi av i sagnomsuste Dunkerque, bunkrer de siste dråper med god rimelig fransk vin, og tror på at vinden den kommende uken skal blåse vår vei. Det betyr vind fra sør, sørvest eller vest, en komponent som ofte også kommer med variable temperaturer og regnbyger. Kan vi bare få god bør, tar vi akkurat det med et smil, og satser på å bli blåst inn i Kiel-kanalen i løpet av uken.

Strøm til bry...

16.07.21

Det er fredag kveld, og vi sitter i båten her i marinaen i Cherbourg, kanskje mest kjent for å være omtrent episenteret for D-dagen 6.juni 1944. Rest øst av oss ligger strendene hvor så mange ofret seg i kampen for friheten. De samme strendene byr oss på lange strekk uten skikkelige havner å søke ly. Flertallet av havnene på Normandie-kysten er tidevannshavner, og dermed noe herk å forholde seg til. For to dager siden forlot vi sjarmerende Aber`Wrach o0g seilte østover. Natten ble på anker i en fjordarm/elveinnløp, men søvnen ble litt urolig. Vi har tilbrakt adskillige netter på svai, men aldri i trangt farvann med seks meters tidevanns-forskjell ! Apropos tidevann, og strøm, er dette blitt et hett tema her hos oss. Ikke bare lader babord motor med for høy spenning, men i tillegg er det flere såkalte "tidal gates" hvor man må passe på å være i noe medstrøm eller såkalt "slack tide", dvs. tiden rundt høy- og lavvann. Skal man lange strekk, som i tillegg dekker mer enn èn slik tidevanns-port, er det skikkelig vanskelig å få til. For vårt vedkommende medførte dette at vi traff momentant motstrøms i går, med ca. 8 knop i mot. Selv med kraftig pådrag på begge maskiner gikk det tidvis forover i null komme en eller annen knop. Dieseltanken var heller slunken, så det var med vondt i magen gass-spakene ble skjøvet frem. Konsekvensen var at vi måtte seile et lengre strekk med gennaker inn mot Cherbourg, i 8 knops medvind og inntil 3 knops motstrøm. Det ble en sein ankomst...(med ca. 2% igjen på diesel-tanken). Den lokale Volvo Penta-forhandleren har vært ombord i dag, og gjennomført obligatorisk 50-timers service på motorene (som MÅ gjennomføres for å beholde garantien), samt kondemnert begge dynamoene. Man kan dermed trygt si at strøm har vært et påtrengende problem i dobbel forstand. I løpet av de siste seks dagene har vi gjennomført ca. seks Skagerak-kryss, så det er langt når man velger å  bare dagseile. Co-captain Anne går kanskje motvillig med på nattseilas etterhvert..... da blir veien til hjemlige farvann kortere (på en måte). Nå får vi oppleve Cherbourg litt, håpe nye dynamoer monteres inn raskt, og strømme oss videre nordøst-over.

Og sjøveien går nordover...

10.07.21

I skrivende stund er vi fortøyd i en havn som heter Port Haliguen - ikke spør meg hvordan det uttales på fransk. Det er rett øst av mer kjente Lorient. Bak oss ligger to lange dager på sjøen med tildels utfordrende forhold. Det er kombinasjonen av bølger som ruller inn fra Atlanterhavet, frisk vind og tidvis sterk strøm, som gir "kraftig turbulens". Slitsomt, men vi lærer båten å kjenne i turbofart - nye bevegelser og lyder. Værmeldingene fremover ser IKKE fordelaktige ut, så vi må belage oss på å vente på akseptable værvindu, særlig gjennom den engelske kanal. Tanken var å komme på offensiven, men det ser akkurat nå krevende ut. Uansett - været er diktatoren, og vi må bare føye oss. Dag to etter å ha forlatt LR bød på tidvis ganske frisk seiling, med fart gjennom vannet på 9-10 knop. Fart over grunn er derimot beskjedne 6,7 knop i snitt, grunnet nevnte forhold. Bestemor hadde syklet like fort... Her i Port Hooligan som vi kaller det er det stort show grunnet La Solitaire Figaro 3-seilas, som ankom her i dag. Det er "the upcoming sailstars of France", og da må man ha i mente at etter fotball og kanskje sykling er seiling en av de største nasjonal-idrettene i Frankrike. Desverre må vi velge bort flotte destinasjoner som burde besøkes og undersøkes. Igjen er det været og det faktum at mye tid er medgått i LR som presser oss nordover - nøyaktig i motsatt retning av hvor vi burde seile. Neste oppdatering håper jeg kommer langt vest i den engelske kanal, helst i Nederland. Mellom oss og det målet står mye meldt nordavind og et visst virus, som igjen skaper økende usikkerhet.

Endelig klar

06.07.21

Etter nøyaktig tre uker her i La Rochelle er tiden kommet for å kaste loss. Det å bli liggende på samme sted i såpass lang tid gir litt "brakkesyke" og en høyere enn vanlig terskel for å komme seg ut i rom sjø. Det blir derfor en forsiktig start, trolig fra La Rochelle til Le Sables d'Olonne, en rundt fire timers + seiltur. Det har vært mye vær her de siste par dagene med 6 - 7 meter høy sjø ute i Biscaya, men roligere vær er iht. metrolygen i vente. Første testseil i rom sjø ble gjennomført på lørdag, og det var akkurat så komfortabelt å seile katamaran som Anne husker det. Målet er å være litt flittigere med filmkamera fra turstart i morgen, selv om det etter filming skal redigeres, noe som er en langdryg jobb for den utrente. En liten åpning for at seilplanen endres, da vi etter ny testkjøring av sentralvarmeanlegg finner ut at det fortsatt er luft i det lukkede vannbaserte systemet, noe som må ordnes. Satser på at det kan fikses fra kvisten, slik at vi kommer avgårde og tar båten i bruk slik den er tiltenkt !

Fra AirBnb til Fountaine Pajot

27.06.21

I skrivende stund er vi flyttet ombord i båten. Fredag kveld slepte vi med oss bager og utstyr fra leiligheten som vi har benyttet i 10 døgn, og mønstret på Coastbuster. Ideelt sett skulle det vært en stund med champagne og glede, men virkeligheten var nok mer en hektisk kveld med å få ryddet og plassert saker og slips. Det var allikevel forfriskende å "komme hjem" og teste ut sovekvalitet i ny båt. I teorien skulle båten være helt ferdigstilt nå, men det er den selvfølgelig ikke ! I morgen må båten på land for å lage skroggjennomføringer til generator, noe som skjer ved at båten "beaches" ved høyvann, tørker ut, og flyter ut igjen etter 4 - 6 timer. Været er ganske variabelt, og det Skandinaviske høytrykket som har bygget seg opp styrer nok mer lavtrykk lenger syd, og dermed på oss. Ikke minst ga det utfordringer med å få montert teak-dekk, som er væravhengig. Vi kom i mål med dette på fredag, men måtte krype inn og ut av båten det påfølgende døgn i påvente herding. Når vi må holde oss unna båten for å gi arbeidsfolk ro, blir det mye sykling, så allerede nå kommer de nyinnkjøpte syklene vel med. Bonusen er at vi får opplevd nærområdet i og rundt La Rochelle grundig. Det er en svært sjarmerende by, med plenty av uterestauranter, historiske bygninger og alt annet man forventer i Frankrike. Fransken kommer svært sakte krypende, ihvertfall tilstrekkelig til at vi får fatt i dagens baguette og andre nødvendigheter. Fru Google Transalator er også god å ha. En drøy uke til her, så forventer vi å begynne turen nordover, og håper den stadige nordvesten avløses av mer fordelaktige vinder når den tid kommer. I mellomtiden fortsetter egne tilpasninger og forbedringer av diverse i båten. Målet er å komme så tett opp til en optimal båt som mulig, og da kreves litt egeninnsats også.


Joie de vivre...

21.06.21

Det har nesten gått en uke siden vi forlot Sola, og det har vært en hektisk uke. Å kjøpe ny båt er noe helt annet enn å kjøpe f.eks. ny bil. Her er egeninnsats, koordinering, språkvansker og mye annet moro. Frankrike er uansett et flott land, og vi må passe på å få med hvert øyeblikk, selv når svetten siler og beina er blytunge etter endeløse handlerunder. Fruen har gått bananas i interiørbutikker, til betydelig frustrasjon for det øvrige mannskap. I går ble det søndagstur ut til øyen Ile de Re, med hvite strender, endeløse vinranker og fransk sjarm i mengder. Båten utstyres sakte, men sikkert til ønsket nivå. Byggekvalitet ble sjekket med lupe fra baug til stevn, og dekk til kjøl ila. helgen, og kvaliteten er meget tilfredsstillende (så langt). I morgen returneres vår leide doning - Fiat Panda, og deretter er det sykkel som gjelder (som ble innkjøpt for et par dager siden). Nå dreier det seg bare om å komplettere båten, rydde alt på plass, og begynne å forstå alle de mer eller mindre avanserte installasjonene. Været har hittil vært sommerlig med temperaturer mellom 21 og 34 grader, dog med regn innimellom. Den franske myggen mangler ethvert tilløp til gallisk vennlighet, og forsyner seg av vårt vikingblod uten skam hver natt. Covid er til stede, og maske er påbudt på alle transportmiddel, butikker osv., noe som er litt uvant. Allikevel beveger de seg i retning normalitet, dog med stor forsiktighet. Vi har så smått begynt å filme, men det tar litt tid å venne seg til å plukke frem kamera i hektiske situasjoner, så vi får se etterhvert hva vi får til.

Vel fremme...

16.06.21

Bilde 1: på vei fra Schipol til Bordeaux med ansiktsmaske. Her i Frankrike er maske i bruk overalt, noe som er slitsomt i kombinasjon med opptil 33 grader i skyggen.

Bilde 2: her har kapteinen ene foten i vannspeilet for å illustrere fribordet på den nye båten. Riktignok er kapteinen kortvokst, mens båten er tildelt romsligere mål.

Bilde 3: Solnedgang i Port Les Minimes, Europas største fritidsbåthavn med over 5000 båtplasser. Antallet master skygger nesten for solen !